Det karibiske hav…..

Etter noen dager sør i Bogota har vi beveget oss nordover til det karibiske hav. San Gil, Equador, rafting og andre kjekke ting ble lagt på hylla da abstinensene etter kokkosmelk rev så hardt i guttaboyz at en skulle tro det stod om liv og død. Hvite sandstrender, salsa, fruktdrikker, palmesus, fersk sjømat, sterke farger og glade mennesker lå som stereotypiske bilder i bakhodet …..

Vårt første møte med nord var Cartagena, den viktigste colonialstil byen i Colombia. I denne byen bodde vi på et hostel midt i gamlebyen, omkranset av pittoreske sjarmerende gater med tropiske farger, palmer og frutselgere. Ikke veldig mye å gjøre der, foruten å være der. Og det holdt lenge det. Men strender er det dårlig med så vi har nå reist til det som skal være den store backpacker-enklaven i Colombia, Tanganga, en noe skuffende trist sted men en litt kjip strand og vegitasjon som ser utbrent ut. Et hvit/grått slør dekker fjellsidene og trærne og får hele plassen til å virke noe mindre gjestmild og lang mindre tropisk en vi hadde håpet på. Men vi kommer oss likevel ikke videre med det første. 5 gutter på tur krever mye organisering så vi har og skal være her i ca en uke før vi møter Odd Erlend på flyplassen i Barranquille.

Som en overaskelse skal vi forsøke å møte opp med flagg og skilt på flyplassen, vi har i vannvære sendt han til en litt Shady-arbeider-by der vi føler at et mannsterkt oppmøte fra guttaboyz er det eneste som kan redde han fra skumle colombianere. Derfra drar vi videre enda lenger øst hvor sikre kilder sier at vi endelig skal kunne finne vårt tropiske paradis.

Ser bekymrede meldinger fra Mamma om sikkerhetsituasjonen, men det faktisk veldig trygt, om vi for eksempel skal gå ut fra hostellområdet etter 22.30 får vi med væpnet vakt og generelt er det mye politi her. De passer på oss som de store bebiene vi er, og vi har ikke møtt noen som har noe særlig vansker. LP guiden sier at Colombia nå er veldig trygt for alle reisende.