Fra Cuba til Santo Domingo, på no-time satt vi foran en ekte pizzarestaurant som solgte ekte pizzabunner. Overflodens samfunn, mat til høyre og mat til venstre. Vi er ut av det komunistiske Cuba og inne i det kapitalistiske DR. Greit nok at Cubanere har rett til helsehjelp, bolig og jobb, men med 300 dollar i lønn i måneden, til og med for leger og andre typiske høytlønnede, så blir utvalget deretter.
Vår første stopp var Isla saona. En drømmeøy. 7 bungalower. en øy. ørten strender. 3 millioner sandlopper. 1000 palmer. hvite strender, palmesus og bølgebrus. Ensomhet og nærhet. Vi var ikke så mange der, så vi som faktisk var der ble kjent med de andre, og også med de ansatte.
fargerike rom, med utsikt rett ut i det turkise vannet.
Solnedgangen nytes best med Rom, eventuelt en PinjaColada rett ut av ananassen. Namnam. Kveldene gikk med til kortspill og kulturelle utvekslinger. Dette hele gikk helt skeis da en danse endte opp med at en lokal røver stappet foten til Marianne inn i munnen sin, fra der av skjønte vi at føttene må holdes godt plantet på jorden.
Playa El Canto. Når charterfolket drar sin kos i sine store grupper med skrikete barn og hyperaktive guider, så ligger stranden ensomt og stillt, kun vi. og kokkosnøttene da, og fiskene, og palmene, for ikke å glemme bølgene, varmen, brisen, og kanskje sanden.
dette var synset som åpenbarte seg når vi kom ut av en times jungeltur, og sjøen var i sikte.
Vi satt i gang sporenstreks med å åpne kokkosnøtter, vi hadde gått i over en time i 30 grader, uten vann, uten solkrem uten vett og forstand. Men kokkos, det hadde vi.
Dagen derpå fikk Harald hjelp av TArjei kokkosmaker, som både feilet og gjorde oss alle til latter, dermed kom en lokal på banen og med hurige presise hugg, åpnet kokkosen seg.
Røveren som jafset på Marianne sitt bein
Med vidvinkel ser stranden over ut som paradis, krystallklart varmt vann og svaiende palmer. El Canto leverer.
Etter tre stikkende men likevel herlige dager i Isla Saona, ble snuten vendt mot Santo Domingo, den eldste og den største (kanskje utenom havanna) byen i karibien. Med taxi satt vi med retning av gamle byen, eller zona Colonial som den kaltes, dampende salsaklubber, karibisk frukt og krydder lokket, Santo Domingo har det meste.
Gatekunsten er overalt i byen, her ved hotellet vårt. Det er vel fra festivalen som feirer de døde, den helgen vi var der var oppladning vil karnevalet i februar.
Etter et par late dager dro vi gutta til fjellet, her hadde vi vår to dager lange “guttetur”, planen var Haitit, men det ble for komplisert, så juving rappelring og karneval ble erstatningen, og vi opplevde her en av de kuleste utfluktene som backpackere.
Da vi Ankom “fjell”landsbyen Baracua var det fult liv i gatene, tuting, hoing, trengsel, svettelukt og støv. Karnevalsforberedelsene var i gang, og byen var som en organisk enhet fylt på amfetamin og lykkepiller.
Vi innlosjerte oss her på ett veldig fint hostel i utkanten i byen, og booket en tur med juving dagen derpå.
Så tøffe ser vi ut før juving, klatreseler på, hjelmen plantet ned i pannen. for 50 dollar fikk vi både middag og frokost, samt juving alene med 2 guider.
juvingen var mer halsbrekkende en forventet, uten noe kunskap rappelerte vi ned fossefall kun med vår egne hender som sikkerhet, hoppet ned i frådende steinete kulper og ziplinet over stryk. Burde kommet med en advarsel for de mer lettskremte av oss, men gøy var det, absolutt en anbefaling om du er i denne delen av verden.
Etter turen samlet vi oss med jentene i kite/surfeområdet Cabarete, her leide vi en suite med sjøutsikt. For 5 personer blir en suite billigere en vanlige rom,. Med utsikt over det karibiske hav inntok vi de fleste måltider, spilte kort og koste oss. Flere ville ta kitekurs, men med en pris på 900 dollar, så avtalte vi og utsette kurset til hjemlige trakter på Hardangervidda.
Vi rakk også en tur innom monkeyjungle, der en hyperaktiv guide akkurat rakk og slippe oss inn portene, selv etter stengetid, men flaks for oss, apene samlet deg da kun rundt oss.
Fantastisk god karibisk mat fikk vi også i Cabarete, rett på stranden, nam nam nam ….
Men Cabarete var for vindfullt, altså det er et av verdens beste kitestedeter, med de ulempene det medfører for all oss andre, Rincon mot øst fristete mer, og etter ett par timer gjennom en palmejungel var vi der
Ja, det er nok litt pinelig, vi er jo faktisk ekte hardcore backpackere, og fnyser på nesa av å menge oss med charter turister og enda verre all inclusive turister, men vi falt for fristelsen og booket oss inn på ett litt for fint hotell for å åpnå max streetcred, men AirBnB leverer som alltid
Etter et par late dager, men hvalkikking, kokkosspising og leking i bassenget satt vi snuten mot Santo doming da snuten fakket oss, ikke 1 men 2 ganger. hands up, penga eller livet. blakke ble vi på den to timer lange bilturen, men vi kom oss jo frem. At vi faktisk greide å bli stoppet av politet to ganger, er utrolig nok i seg selv, med tanke på politites forfatning her nede
Nå sitter vi på hostellet vårt i Puerto Rico, på vei til gamlebyen. siste dag på reise, Norge venter !
PÅ FLUKT FRA FRUKT OG ANNET GRØNT 
Ser helt fantastisk ut 😀