Tyrona Park

Vi drar nå snart til Tyrona park, der har vi dessverre ingen mobil og internett og skal sove i hengekøyer. Skriver blogg etterpå.

Advertisements
Posted in Uncategorized | 2 Comments

Det karibiske hav…..

Etter noen dager sør i Bogota har vi beveget oss nordover til det karibiske hav. San Gil, Equador, rafting og andre kjekke ting ble lagt på hylla da abstinensene etter kokkosmelk rev så hardt i guttaboyz at en skulle tro det stod om liv og død. Hvite sandstrender, salsa, fruktdrikker, palmesus, fersk sjømat, sterke farger og glade mennesker lå som stereotypiske bilder i bakhodet …..

Vårt første møte med nord var Cartagena, den viktigste colonialstil byen i Colombia. I denne byen bodde vi på et hostel midt i gamlebyen, omkranset av pittoreske sjarmerende gater med tropiske farger, palmer og frutselgere. Ikke veldig mye å gjøre der, foruten å være der. Og det holdt lenge det. Men strender er det dårlig med så vi har nå reist til det som skal være den store backpacker-enklaven i Colombia, Tanganga, en noe skuffende trist sted men en litt kjip strand og vegitasjon som ser utbrent ut. Et hvit/grått slør dekker fjellsidene og trærne og får hele plassen til å virke noe mindre gjestmild og lang mindre tropisk en vi hadde håpet på. Men vi kommer oss likevel ikke videre med det første. 5 gutter på tur krever mye organisering så vi har og skal være her i ca en uke før vi møter Odd Erlend på flyplassen i Barranquille.

Som en overaskelse skal vi forsøke å møte opp med flagg og skilt på flyplassen, vi har i vannvære sendt han til en litt Shady-arbeider-by der vi føler at et mannsterkt oppmøte fra guttaboyz er det eneste som kan redde han fra skumle colombianere. Derfra drar vi videre enda lenger øst hvor sikre kilder sier at vi endelig skal kunne finne vårt tropiske paradis.

Ser bekymrede meldinger fra Mamma om sikkerhetsituasjonen, men det faktisk veldig trygt, om vi for eksempel skal gå ut fra hostellområdet etter 22.30 får vi med væpnet vakt og generelt er det mye politi her. De passer på oss som de store bebiene vi er, og vi har ikke møtt noen som har noe særlig vansker. LP guiden sier at Colombia nå er veldig trygt for alle reisende.

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Bilder

https://www.flickr.com/photos/olavstavsholt/

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Colombia

Da jeg som vanlig lider av jetlag, så kan jeg skrive blogg mens de andre ligger og snorker.  Det er kun 6 timers forskjell i tid, men det er plenty for å sette døgnrytmene i denne karen ute av spill for noen uker.

Vårt første møte med Colombia var Bogòta. Hovedstaden i dette landet er akkurat som den stereotypiske klisjeen en klistrer på fjellhovedstader i Sør-Amerika. Altså ganske vanskelig å beskrive. Første dagen dro vi på en sightseeing tur med sykler, der vi ble guidet gjennom hovedstadens små og litt større attraksjoner. Vi fikk under denne turen se at sikkerhetsproblematikken i Colombia ikke er så aller verst, for eksempel da en kar som stjal en bagg la på sprang kom det på sekunder en haug med politi utfra intet og hentet inn mannen. Og da undertegnede selv opplevde å bli angrepet av forvirret sjel skjedde det samme. Sånn sett kan vi si at vi føler oss relativt passet på i Colombia. Elles så fikk vi en god innføring i landets historie og hovestadens nabolag, vi var også innom en kaffefabrikk der Jostein fort konstanterte at Colombia har kanskje verdens beste kaffe. Korreandersuppe til frokost er derimot ikke hva jeg vil kalle trygg frokost.

Alt i alt så er Bogota en helt OK by, men palmesus og sjørbrus i karribien fristet mer og vi har nå annkommet Cartagena, en by bygget i kolonistil i Colombias nordkyst.

Posted in Uncategorized | 6 Comments

Sri Lanka – Dubai – Norge

Unawatuna. Bare navnet klinger som “palmer , sjø og strand” uten at en engang vet hvor Unawatuna er.

Ved Unawatuna har dagene for de meste vært late og blitt tilbragt rundt bassenget. Hotellet vårt er et lite “resort” på 16 rom, betjent av ikke mindre enn 45 ansatte. 45 ansatte som ikke akkurat er vant til med å betjene turister, men likevel, det er liten hær. Vi har et stort 4 manns leilighet, der jeg og Marianne ligger i dobbeltseng nede, mens våre to fedre sover i dobbeltseng oppe. Trygt med en rekke puter som “beskyttelse” mellom seg ruller de seg rundt og synkroniserer både døgnrytme, leserytme, lys og mørke, og passer riktig godt som et ungt ektepar i 60 årene.

Unawatuna er for øvrig et riktig fint sted med en backpacker vibe som vi var ute etter. Vi har til og med fått med oss våre fedre på et Beach party på jungle Beach, uten at det ble noe hæla i taket av den grunn. Vi har også sett på pinnefiskerne, der Andreas tok mot til seg, og krabbet selv opp på en pinne. Der satt han i solnedgangen og laget en riktig så fin figur sammen med de lokale “fiskerene” , som for øvrig satt tar kun for å få penger av fotogale turister.

Fra Sri Lanka har vi nå reist til Dubai og sjekket inn på Sofitel The Palm. Et luksushotell ytterst på den kunstige øyen med utsikt mot Dubai. Vår leilighet her har ikke mindre enn 5 bad, 4 toalett, 3 dusjer og ett badekar.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

….noen bilder….

…noen bilder er lagt ut på internet. Det er ikke så mange, og ingen av oss da jeg ikke får koblet til kamerane vårs til Pcen, så det er kun noen mobilbilder.

Trykk på linken under for å kikke på elefantene:

https://www.flickr.com/photos/olavstavsholt/

Posted in Uncategorized | 6 Comments

මම ගූගල් පරිවර්තන වෛර කළ ද, ශ්රී ලංකාවේ ආදරෙයි

En kan nesten lukte muskat og kardemomme før en krabber seg inn i flybussen til Bergen, regnet hamrer mot vinduet men bak skyene presser varme solstråler seg gjennom og solkremen er med ett ens beste venn,  Grantrærne som fyker forbi begynner å minne mistenkelig om palmer. Konglene er med ett blitt så store som kokosnøtter og plutselig står Andreas der og gurgler kokosmelk i halsen mens tuk tukene smetter forbi med millimeters presisjon.

Så står vi der da. I Sri Lanka. Med hver vår kokosnøtt i hånda, under et palmetre langs en perifer gate inn mot Sri Lankas hovedstad Colombo. Kamera er plassert på magen, solbrillene sitter ytterst på nesen og en helt distinkt eksotisk lukt river i neseborene. Forventningene til dagens elefantstreker blander seg med kokosmelken når vi snirkler oss videre til elefantbarnehjemmet i Pinnewalla.

Elefantbarnehjemmet har spesialisert seg å ta vare på foreldreløse elefanter og flasker de opp på melk og bading, men de siste års turistboom har nok heller endt i ufrivillig fangenskap der elefantene tramper rundt i byens gater til stor fornøyelse for oss. Jeg pappa og Andreas slåss om kapp for å ta de mest urbane elefantbildene mens Marianne kommer halsende etter og synes det kanskje blir litt mye av det gode. Fra restauranten vår privatsjåfør har funnet frem har vi utsikt til de daglige elefantmarsjene gjennom byen til badestedene i elven nedenfor.

Fra Elefantbarnehjemmet går turen videre til Kandy. Det religiøse senteret i Sri Lanka, med blant annet noe å flott som ….”trommevirvel” ….- en Tann!! fra Buddah! Svært svært mektig og interessant selv om tre i gruppen ikke var anstendig kledd, jeg og Andreas hadde det uanstendige plagget kalt kort shorts, Marianne blottet de bare skuldrene sine. Pappa derimot hadde kledd seg opp i staselig (og kledelig) piratshorts og ble tatt imot som en minibuddah. Uansett , vi kjørte fort videre til Sri Lankas største utendørs treningsleir. Kalt Adams Peak.

Tett omkranset av teplantasjer stikker det opp en 2300 meters topp. På denne toppen er det ikke mindre enn………. “trommevirvel”……. Et FOTavtrykK!! fra selveste Buddah. Samt er det stedet Adam ble plassert på etter en utvisning fra selveste himmelen. Opp hit skulle vi ifølge med hundrevis av pilgrimmer og titte på soloppgangen. Kl 03.00 begynner vi å gå de 5300 trappetrinnene opp. Noen kilo med melkesyre senere, klamrer vi oss fast til toppen med tusen andre for å se på en soloppgang. Soloppgangen ender i et tåkebad , der kun gispet fra publikum bryter stillheten i det tåken omkranser toppen med et tykt hvit slør. Slukøret men fortsatt godt til mot får stablet våres gelebein ned i den ventende bilen , og vi er nå ankommet det tropiske paradiset UnaWatuna helt sør på denne fantastiske øyen. Eksotisk, varmt, flotte mennesker, te i verdensklasse , god mat, laidback og skikkelig tropisk øyparadis. Dette ispedd en spennende kultur gjør dette landet til et høyt anbefalt reisemål!

Posted in Uncategorized | 2 Comments