මම ගූගල් පරිවර්තන වෛර කළ ද, ශ්රී ලංකාවේ ආදරෙයි

En kan nesten lukte muskat og kardemomme før en krabber seg inn i flybussen til Bergen, regnet hamrer mot vinduet men bak skyene presser varme solstråler seg gjennom og solkremen er med ett ens beste venn,  Grantrærne som fyker forbi begynner å minne mistenkelig om palmer. Konglene er med ett blitt så store som kokosnøtter og plutselig står Andreas der og gurgler kokosmelk i halsen mens tuk tukene smetter forbi med millimeters presisjon.

Så står vi der da. I Sri Lanka. Med hver vår kokosnøtt i hånda, under et palmetre langs en perifer gate inn mot Sri Lankas hovedstad Colombo. Kamera er plassert på magen, solbrillene sitter ytterst på nesen og en helt distinkt eksotisk lukt river i neseborene. Forventningene til dagens elefantstreker blander seg med kokosmelken når vi snirkler oss videre til elefantbarnehjemmet i Pinnewalla.

Elefantbarnehjemmet har spesialisert seg å ta vare på foreldreløse elefanter og flasker de opp på melk og bading, men de siste års turistboom har nok heller endt i ufrivillig fangenskap der elefantene tramper rundt i byens gater til stor fornøyelse for oss. Jeg pappa og Andreas slåss om kapp for å ta de mest urbane elefantbildene mens Marianne kommer halsende etter og synes det kanskje blir litt mye av det gode. Fra restauranten vår privatsjåfør har funnet frem har vi utsikt til de daglige elefantmarsjene gjennom byen til badestedene i elven nedenfor.

Fra Elefantbarnehjemmet går turen videre til Kandy. Det religiøse senteret i Sri Lanka, med blant annet noe å flott som ….”trommevirvel” ….- en Tann!! fra Buddah! Svært svært mektig og interessant selv om tre i gruppen ikke var anstendig kledd, jeg og Andreas hadde det uanstendige plagget kalt kort shorts, Marianne blottet de bare skuldrene sine. Pappa derimot hadde kledd seg opp i staselig (og kledelig) piratshorts og ble tatt imot som en minibuddah. Uansett , vi kjørte fort videre til Sri Lankas største utendørs treningsleir. Kalt Adams Peak.

Tett omkranset av teplantasjer stikker det opp en 2300 meters topp. På denne toppen er det ikke mindre enn………. “trommevirvel”……. Et FOTavtrykK!! fra selveste Buddah. Samt er det stedet Adam ble plassert på etter en utvisning fra selveste himmelen. Opp hit skulle vi ifølge med hundrevis av pilgrimmer og titte på soloppgangen. Kl 03.00 begynner vi å gå de 5300 trappetrinnene opp. Noen kilo med melkesyre senere, klamrer vi oss fast til toppen med tusen andre for å se på en soloppgang. Soloppgangen ender i et tåkebad , der kun gispet fra publikum bryter stillheten i det tåken omkranser toppen med et tykt hvit slør. Slukøret men fortsatt godt til mot får stablet våres gelebein ned i den ventende bilen , og vi er nå ankommet det tropiske paradiset UnaWatuna helt sør på denne fantastiske øyen. Eksotisk, varmt, flotte mennesker, te i verdensklasse , god mat, laidback og skikkelig tropisk øyparadis. Dette ispedd en spennende kultur gjør dette landet til et høyt anbefalt reisemål!

Advertisements

About olavbergen

psykolog i bergen? : http://www.psykolog-bergen.no
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

2 Responses to මම ගූගල් පරිවර්තන වෛර කළ ද, ශ්රී ලංකාවේ ආදරෙයි

  1. Tarjei says:

    UnaWatuna ser ikke feil ut etter et kjapt søk på google. Til info har det kommet 10 cm med snø i Oslo. Og mer snø skal komme! Bra borte, men hjemme best, sier nå jeg!

  2. olavbergen says:

    Hehe. Du kan det dere med selvbedrag du. Det er en god egenskap 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s