løp løp løp!

Etter intens trening i dagesvis I NY`s gater er Marianne klar for det store løpet. 05.30 er hun klar til å løpe , 09.40 går startskuddet for pulje 1, mens jeg , Ceceilie og Øyvind tar kamera på ryggen og forsøker å jakte henne ned langs løypa.

Hva føler du nå?

“jeg har så vondt, smerter i hele kroppen” sier hun og ser surt vekk

“…heia heia….” prøver jeg meg mens jeg tenner på en sunn mentolrøyk. Røykskyen legger ett teppe over henne, som forsvinner fort i den kalde New York vinden.

“jeg har for vondt til å prate sier hun” uten å ta seg bryet med å kikke til høyre, hvor jeg står i ensom majestet.

“jeg har lovt folk på facebook å finne ut hvordan du føler deg nå altså, kan du ikke bare utdype den delen med smertene, hvor gjør det vondt og sånn? Har du lyst på en øl?” prøver jeg meg, for å få litt sympati for den skvisen hun setter meg i med sitt kalde blikk og avvisende holdning.

…ingenting….

“jeg har forøvrig vært veldig stresset på t-banen idag, stått lenge i kaffekø og alt!!”.

“er du sur på meg eller?” roper jeg etter henne.

Marathon gjør tydeligvis mennesker både sure og selvsentrerte. Jeg lar henne løpe videre inn i svettedunsten av 50 000 sure selvsentrerte mennesker. 5 km igjen fra mål. 37 km fra start.

Jeg går selv, vonbroten som jeg er, inn i Central Park og slikker mine sår på en kald kald , kald benk (altså inne på starbucks)

EPILOG:

Ved 23 (35 km ca) miles-merket forteller Marianne at smertene var uhyrlige. Ikke bare hadde den kalde vinden nesten blåst henne overende, men kulden de første kilometerene fikk henne til å miste følelsen i Beina og hun vet ikke om hun løpte eller svevde. på 23 miles gikk hun. på 25 miles vurderte hun alvorlig å krabbe. Over målstereken heiet alle Marianne Marianne! men hun orket likevel ikke annet enn å gå over målstreken. På andre siden stod en norsk journalist som ville ta det fiktive intervjuet over med “hvordan føler du deg nå”.  Det gadd hun ikke! til tross for en snurt journalist som gikk etter henne og kastet spørsmål etter henne som gnister av lyn inn i slitne ører.

(ps: Marianne er nå trygt på hotellrommet, sliten og vondt i kroppen, men i humør etter ett varmt bad. Vi er veldig stolte av henne. Nå gå turen til toppen av Pod39 for litt sprudlevin og sang, før en velfortjent middag med Øyvind og Cecilie, før vi joiner Marianne V og Martin på The Standard)

Advertisements

About olavbergen

psykolog i bergen? : http://www.psykolog-bergen.no
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

One Response to løp løp løp!

  1. Gamlingene i Lunde says:

    Heia heia…tøff og utholdende er du Marianne, og selv om vi ” bare” er svigerforeldrene dine er vi veldig stolte av deg!!!! Du er jo litt vår og… 🙂
    Pappa sier vi er stolte av deg og Olav. Men det er av andre grunner..
    Nå skal det bli godt å se dere i Bergen snart! Gleder oss veldig til det!
    Kos dere i N.Y med gode venner og spennende opplevelser.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s