Amman / Aman / Amen /

Jaja, jeg skriver vel enda ett innlegg, naa som vi forst har saa god tilgang til datamaskiner, faktisk paa hostellet for en gang skyld 🙂

Vi har siden sist blogginnlegg tatt oss en tur med bil rundt i Jordan. Vi motte en kar fra Frankrike som skulle leie en bil og inviterte oss med paa en dag med sightseeing. Ett av hovedmaalene med turen var Konark. I Konark er det et stort slott med en fantastisk historie. Borgen ble bygd for 29 arhundrer siden, men har blitt revet og gjennoppbyd flere ganger etter det. Borgen har vert i mange kamper, spessielt under korstogene. Paa overflaten er relativt mye som er forsvunnet, men under er det en rekke ganger og rom som var spennede og oppdage.

Om kvelden tok vi ett kveldsbad i dodehavet, der jeg endelig fikk oppfylt ett av mine maal, nemmelig aa ligge paa ryggen i vannet og lese avisen (eller jeg hadde ikke avis, men jeg latet som jeg leste avisa og det var like greit, altaa hva i all verden er vitsen med aa lese en avis naar en skal bade). Vannet var varmt og skittent, og i motsetning til de andre turistene saa brukte vi ikke resort faciliteter men hoppet over et gjerde med veien og dumpet uti vannet.

Etter kveldsbadet fikk jeg en stor vannmelon (for free) av en passerende pickup (med vannmeloner) som sikkert synes synd paa meg der jeg stod halvnaken og forlatt i veikanten. (ganske morsomt at vi hadde kjort etter pickupen i nesten en time og dromt oss vekk inn i vannmelonverden)  Vi dro saa opp paa havnivaa (som er ett fjell paa 0 meter, da dodehavet ligger 400 meter under havet). Da vi letet etter ett utsiktspunkt kjorte vi oss vill i orkenen og ble innvitert med noen beduiner paa Chai i deres telt, middagen takket vi hoffelig nei til. Da fikk plutselig vannmelonen bein og gaa paa. Selv om vi ikke kunne komuniserer paa samme sprak, var det likevel god steming. (har lagt ut bilder av familen paa Flickr)

Etter Chai besoket, spiste vi Mezza (som er smaaretter som en deler) ved et utkikspunkt over dodehavet og Israel. Det var ett fantastisk syn aa se solen gaa ned over dodehavet og byene paa andre siden som var Betlehem, Jerusalem og Jericho.

Alt i Alt, vi koser oss i Jordan. Om vi skal plukke paa noe saa maa det vel kanskje vere at de here minarettene holder oss vaaken hver natt, jeg tror alltid at jeg vaakner opp til jordens (jordans) undergang, helt til jeg forstaar hva som foregaar. Samt at arabisk linedance ikke er helt vaar forstaaelse av en god tur paa byen 🙂

Bilder er lagt ut.

Advertisements

About olavbergen

psykolog i bergen? : http://www.psykolog-bergen.no
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

5 Responses to Amman / Aman / Amen /

  1. hildegunn says:

    Akkurat nå er vi mest opptatt av at dere snart kommer hjem igjen:-)

    • Marianne says:

      Det begynner vi snart aa bli mest opptatt av ogsaa:) Verdensreiser heretter vil nok ha en begrenset lengde paa 2 maaneder. Saa vi faar nyte denne saa lenge vi kan. Virkeligheten er at vi begynner aa kjenne paa et intenst behov for aa utrette noe mer enn aa hoppe fra sted til sted.

      • Marianne says:

        Siden jeg ikke er av den moderne tekonologiske varianten benytter jeg meg av anledningen til aa uttrykke min begeistring over det jordanske folk paa Olavs blogg. Er det noen som er reiselystne og enda ikke har lagt ferieplaner for sommeren, vil jeg anbefale en rundreise i Jordan paa det varmeste. Jeg elsker maten her og menneskene er det vennligste folkeslaget jeg noensinne har mott. Invitasjonene staar i ko, i kveld skal vi paa middag hjemme hos en vi ble kjent med naar vi satt aa spiste is, i. I dag havnet vi paa villspor langt ut av sentrum i feil retning av en noe forvirret taxisjaafor. En mann i pene kler rakte ut en vennlig haand, og for vi visste ordet av det satt vi i bilen hans paa vei mot hotellet vaart. Og saa kom det jaggumeg en ny invitasjon av det mer moderne slaget. Han ville veldig gjerne at vi skulle mote han og kjeresten over en shisha i et kafeomraadet i den vestlige og moderne delen av Amman. Saa vi ender opp med aa utsette turen videre sorover mot Petra dag etter dag, og denne muligheten foles veldig befriende:)

  2. Tarjei says:

    Jeg kan ikke annet å si enn at det er mye enklere å skrive noe når man er på tur. Her heime er det liksom bare det vanlige livet. Dagen starter kl 05:45, med slumring et kvarter, før man subber ut på badet for å stappe huet langt under kaldtvannet, i håp om å våkne. Etter en halvtime i svime på kjøkkenet og foran tv2 Nyhetskanalen ruller jeg ut i bilen for å håpe at den til slutt triller ned til jobb. Etter litt tid finner jeg ut at den ikke triller av seg selv, og da begynner jeg å våkne. Og sånn går dagene. På jobb, hjem å lage middag…eventuelt kjøpe ferdig middag, og først DA starter “feriefølelsen”. Da har man et par timer før man igjen må legge seg for å forberede en ny dag.

    Nei, Marianne og Olav, nyt ferien deres så lenge dere kan! Så skal jeg vurdere om jeg skal be noen utlendinger opp på middag her en dag i mellomtiden 🙂 Eventuelt en kopp te. Kanskje jeg tilfeldigvis ber en fra Jordan som kanskje ber meg også hjem på middag. Hvis det skjer, da drar jeg umiddelbart til Jordan! 🙂

    • Marianne says:

      Ja Tarjei, hverdagslivet kan virkelig bli en plagsom rutine:) heldigvis er du saa heldig aa bor i Norges 2. vakreste by med flotte Holmekollen som nermeste nabo. Dette betyr jo at du naar som helst kan forsoke aa faa en feriefolelse ved aa late som at du er en forvirret Japaner .

      Og Anny, kjekt at guttene likte gavene. Gleder oss stort til aa se dere igjen og tilbringe fine dager sammen paa hytta i sommer. Ogsaa godt aa vite at vi har Rhodos turen i vente:)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s